Forside  »  Ingeniørnytt  »  Energi  »  Trønderske vindkast kan bli grønt...

Trønderske vindkast kan bli grønt drivstoff

Sintef

Prosjektleder Paul Inge Dahl ønsker prosjektpartnerne velkommen til SINTEF/NTNU. 
Foto: SINTEF / Svein Tønseth

Drivstoff fra vann, jovisst går det an! Midt-Norge kan lage utslippsfritt drivstoff i store mengder om noen år – ved hjelp av vindkraft som er "til overs", ifølge SINTEF-forskere.

Hydrogen kan lages ved å spalte vann ved hjelp av elektrisitet, for eksempel fra vindkraft. Produseres drivstoffet nær vindmøllene, avtar behovet for forsterkninger av kraftnettet mellom vindmøllene og kundene.

Hydrogen

Stikkordet er hydrogen.Dette er en energibærer med en finurlig egenskap. Hydrogen kan nemlig brukes til å lagre energi som bokstavelig talt farer forbi, dersom vi ikke har behov for energien der og da.For med elektrisitet, eksempelvis fra ei vindmølle, kan vann spaltes til nettopp hydrogen og oksygen. Prosessen kalles vannelektrolyse. Hydrogenet er i sin tur et gullende rent drivstoff. Det kan drive biler og busser – med vann som eneste utslipp fra eksosrøret. 

Nok til hele Sør-Trøndelag

Ved hjelp av overskuddsenergi fra kommende vindmøller og små elvekraftverk, kan Midt-Norge lage hydrogen nok til å drive hele Sør-Trøndelags bilpark, ifølge forskere fra SINTEF. Tidligere ville de fleste kalt det en utopi at drivstoff skulle bli til på denne måten her til lands. Men nå er sentrale, regionale aktører i Trøndelags-fylkene, med SINTEF og NTNU i spissen, enige om at dette er en mulighet som bør utredes.   

Bruker energi som er "til overs"

Kjernen i ideen er å ta vare på overskuddsenergi fra vindmøller og småkraftverk i uregulerte elver. Det vil si: utnytte all vindkraften når det blåser som verst, og vannkraften når småelvene går store.I disse periodene vil vindmøller og småkraftverk være i stand til å produsere mer strøm enn kundene kan ta imot. SINTEF/NTNU skal utrede muligheten for å lagre overskuddsenergien som hydrogen i stedet for at vindmøller må skrus av eller elvevann må renne forbi turbinen.

Grønne sertifikater

– Bakgrunnen er ordningen med grønne el-sertifikater. Vi skal se på hvordan man best mulig kan utnytte overskuddet av den nye fornybare energien som forventes utbygd i Midt-Norge gjennom sertifikatordningen, sier prosjektleder Paul Inge Dahl ved SINTEF Materialer og kjemi.Ordningen med grønne sertifikater trådte i kraft 1. januar i 2012. Det er forventet at den vil utløse nye kraftprosjekter – ikke minst i form av vindkraft og småskala vannkraft – som vil gi hele 26 terawattimer (TWh) fornybar energi per år i Norge og Sverige.

 Dette er kraft som tilsvarer rundt en femtedel av Norges vannkraftproduksjon i et normalår.